Ressursdokument - Even, Marte og Mari

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handler om evnen å kunne delta i sosiale fellesskap, slik at vi kan samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal skolen bidra til at elevene utvikler seg både sosialt og personlig. Mange har opplevd elever som er utagerende og som for eksempel nekter å ta frem bøkene. På den andre siden har vi “den usynlige eleven” som heller trekker seg tilbake. Sosial kompetanse skal berike elevens liv og kulturer også utenfor skolen.

Identitetsutvikling/ungdomsalder

Hva er identitet?
Identitet handler om hvem vi er og hva vi står for. Det er en viktig side når det kommer til selvoppfatning. Det å kunne se seg selv, og kjenne sin plass i en større kontekst. På ungdomskolen kan en oppleve at identitetsspørsmålet kommer frem, hvem er jeg? hva vil jeg? Dette blir gjerne omtalt som identitetsforvirring, og skapes av fysiske og psykiske forandringer.
Eriksons stadier:

6-12 år: Arbeidsevne eller mindreverdighet

Barnet begynner her å utvikle en form for selvkritikk, og vil trenge  positive forsterkninger for å få tro på eget arbeid. Her er det også vikig at  arbeidsoppgavene gir barnet  en følelse av mestring, en forutsetning om å mestre oppgaven.

Ungdomstid: Identitet eller rolleforvirring

Denne fasen handler om å lære seg selv å kjenne, og å akseptere den man er.  Både eleven selv og de rundt ham forventer en løsrivelse fra foreldre/foresatte, og at han skal kunne klare seg mer og mer på egen hånd. Dette kan skape usikkerhet, og nok en gang er positive forsterkninger viktig for å skape mestring.

Moralsk utvikling:

Moralsk utvikling står sentralt i pedagogisk sammenheng. Gjennom formidling av normer og verdier bidrar vi til å forme personligheter.

Normer i psykologisk teori:

- Normer og verdier

- Normer som gjensidige forventninger

- Normer som individuelle handlingsskjema

(Imsen, 2010, s. 474).

Kohlbergs teori. Tre nivåer, seks stadier:

- Det førmoralske nivå (til ca. 7 år)

- Stadium 1: Lydighet basert på frykt og straff.

- Stadium 2: Naiv egoisme.

- Det konvensjonelle nivå (ca. 7-13 år)

- Stadium 3: “Snill gutt/snill pike”-orientering

- Stadium 4: “Lov og orden”-orientering

- Det etterkonvensjonelle nivå

- Stadium 5: Orientering mot sosial overenskomst

- Stadium 6: Orientering mot universielle etiske prinsipper

(Imsen, 2010, s. 476).

Kognitiv utvikling

Utvikling foregår hele tiden, og er på den måte kontinuerlig. Piaget skiller likevel mellom fire hovedperioder i den intellektuelle utviklingen, som hver har sine særpreg.

Den sensormotoriske perioder (ca. 0-2 år). Fasen hvor barnet utvikler evnen til å forstå årsak-virkning. Første gang du gjemmer en bamse under dynen, tenker barnet at bamsen er borte. Forstår etter hvert at bamsen kun “gjemmer” seg. Det utvikles også organiserte atferdsmønstre hvor anvendelsesmulighetene er store: gripe, bite, krabbe, kaste, smake o.l. (Imsen, 2010, s. 237).

Den preoperasjonelle perioden (ca. 2-7 år). Svært aktiv og læringsrik periode i et barns liv. Praktiske erfaringer fra forrige periode utvikles til mentale erfaringer. Handlinger gjøres ikke lenger bare på instinkt, men planlegges. De kognitive skjemaene vil altså utvikles. En stor utvikling av språk foregår også i denne perioden, spesielt i alderen 3-5 år. (Imsen, 2010, s. 237).

Den konkret-operasjonelle perioden (ca. 7-11 år). Tenkning utvikles mye i denne perioden, og evnen til logisk og operasjonell tenkning styrkes. Forståer at noen begreper er konstante, noe som gjør at evnen til å regne matematikk oppstår. Også mer opptatt av hvordan ting virker og henger sammen, noe som gjør det samlebegreper mulig. (Imsen, 2010, s. 239-240).

Den formal-operasjonelle perioden (fra ca. 11 år). Evner å forestille seg det mulige, ikke bare det virkelige. Lage teorier, verditenkning, danne seg egne mening, kritisk tenkning blir mulig i denne perioden. (Imsen, 2010, s. 240).

Piagets periodeteori har møtt kritikk. Det vises til at mange barn ikke makter å følge modellen, at forventningene er for store. Flere forskere mener at mange aldri klarer å nå den formal-operasjonelle perioden. (Imsen, 2010, s. 241).

Læringsstiler og læringsstrategier:

Læringsstiler dreier seg om individets egenskaper, hvert enkelt individ har ulike forutsetninger og preferanser når det gjelder måten å lære på. Elever må lære å organisere sin egen læring, og det er her begrepet læringsteorier kommer inn. Læringsteorier er et nødvendig redskap, og gode læringsteorier fremmer elevenes motivasjon for å lære og evne til å løse oppgaver. Begrepet læringsstil står i kontrast til læringsteoriene. “Læringsstil er et biologisk og utviklingsmessig sett av personlige egenskaper som gjør identiske instruksjoner effektive for noen elever og ineffektive for andre elever.”  Læringsteoriene forsøker å si noe om hvordan alle mennesker lærer, og læringsstiler sier noe om at hver individ har ulike måter å lære på.

Motivasjon/selvbilde/mestringsforventinger/attribusjon

        Motivasjon: Motivasjon defineres som biologiske- psykologiske og sosiale faktorer som fører til aktivitet. Motivasjonen er drivkraften til videre arbeid, og kan deles inn i ytre og indre motivasjon. Indre motivasjon styres av en indre driv og interesse for aktiviteten, og eleven opplever aktiviteten som verdifull. Ytre motivasjon dreier seg om ytre påvirkning. Eleven utfører aktiviteten fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål. I skolen vil man gjerne at elevene skal ha en indre motivasjon for det de gjør. Det er ikke like lett å opprettholde den indre motivasjonen, faktorer som karakterer skaper gjerne en ytre motivasjon for arbeidet.



        Selvbilde: eget selvbilde brukes både i dagligtale, psykologi og pedagogikk.          

Attribusjon:

En fortolkningsteori. Baserer seg på hvordan en tolker og oppfatter hendelser. Hvert individ tolker situasjoner forskjellig (indre vs. ytre årsaker). Fortolkninger har en altså sammenheng med motivasjon.




Nettverksøkologi

Nettverksøkologi betår av de to ordene nettverk og økologi. Et nettverk er et system av samhandlende komponenter. Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet. Ergo kan man da konkludere med at netttverksøkologi er hvordan man samhandler med andre og hvordan man tilpasser seg i et miljø.  

Bronfenbrenner har utviklet en økologisk modell, hvor han tar for seg hvordan et barns utvikling må ses på som et stort samspill mellom flere faktorer.

Mikronivå: Innerst i modellen. Her finner vi det et barn er direkte involvert i; skole, barnehage, venner, familie o.s.v..

Mesonivå: I dette neste nivået går man inn på samspillet mellom de forskjellige fra mikronivået, for eksempel familie og barnehage.  Det blir sett på hvordan  en hendelse mellom disse påvirker andre situasjoner.

Eksonivå: Her ser man på hvordan barnet blir påvirket av noe det ikke er dirkete involvert i, for eksempel foreldrenes arbeidsdag. Hvis foreldre er borte 8 timer om dagen til vanlig, kan det påvirke barnet om dette endres til 6 timer om dagen.

Makronivå: Her ser man på situasjonene i samfunnsnivå.Slik som det økonomiske systemet, sosial- og helsevesen, utdanningssystem, rettsvesen og politisk system. Skolen har flere samfunnsrelaterte funksjoner, både synlige og usynlige, som kan påvirke et barn.

Dette er noe av det man må studere for å forstå hvordan for eksempel et barn fungerer på skolen og alle de samspillene som hører med i en skolehverdag.

Litteraturliste:

Imsen, G. (2010). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo:  Universitetsforlaget.